Sønnavind
Året er 1905 og Elise er 18 år, og arbeider på et spinneri ved Akerselva. Sammen med lillesøsteren Hilda forsørger hun familien på seks.
Moren er syk og sengeliggende, mens faren holder seg mest ved ølstuene. I etasjen under dem bor Johan, den sterkeste og kjekkeste gutten på Sagene. Han og Elise er barndomsvenner – og kjærester. En sprengkald januardag finner Elise en liten gjenstand i snøen.
Den hendelsen får dramatiske følger for hennes og Johans liv.
Et tillegg til serien er en bok med navnet Jensine, som er "ført i penn" av Eline, hvor hun skriver historien til sine foreldre.
Serien begynner med unionsoppløsiningen og tar oss med år fremover, i dag har historien kommet til 1922.
Det tok ikke lange tiden før bøkene solgte godt, og nå er det solgt over fire millioner bøker i serien!
Cappelen Damm har laget en trailer fra første bok, som en smakebit, se den her.
Serien er skrevet av Frid Ingulstad og illustrert av Erlend Tønnesen.
14 - 15 - 16 - 17 - 18 - 19 - 20 - 21 - 22 - 23 - 24 - 25 - 26 - 27 - 28 - 29 - 30 - 31 - 32 - 33 - 34 - 35 -
36 - 37 - 38 - 39 - 40 - 41 - 42 - 43 - 44 - 45 - 46 - 47 - 48 - 49 - 50 - 51 - 52
Les om forfatteren eller kommenter og diskuter serien.
GullnålenÅret er 1905. Elise er 18 år og arbeider på et spinneri ved Akerselva. Sammen med lillesøsteren Hilda forsørger hun familien på seks. Moren er syk og sengeliggende, mens faren holder seg mest ved ølstuene. I etasjen under dem bor Johan, den sterkeste og kjekkeste gutten på Sagene. Han og Elise er barndomsvenner - og kjærester.
En sprengkald januardag finner Elise en liten gjenstand i snøen. Den hendelsen får dramatiske følger for hennes og Johans liv. Johan stirret på nålen et øyeblikk, så rettet han blikket mot henne. - Hvor fant du den? Like utenfor her. Jeg er så redd for at noen skal tro jeg har stjålet den. Hva synes du jeg skal gjøre med den? Skal jeg gå til politiet? Eller til direktøren? Kanskje det er datteren hans som har mistet den? Johan sto i tanker en liten stund, så stakk han nålen i sin egen lomme. |
|
VinternattJohan er arrestert, og Elise oppsøker gatepiken Othilie for å finne ut hva som skjedde den siste natten faren levde. Men på politihuset får hun vite at Johan er mistenkt for tyveri, ikke drap som Elise fryktet.
En kveld Elise kommer hjem fra fabrikken, ser hun moren forsvinne med hesteskyss; hun har fått plass på sanatoriet. I redsel for at Frelsesarmeen betaler for det dyre oppholdet, oppsøker hun Emanuel Ringstad. Da han følger henne hjem, støtter de på seks truende karer. Sagenerampen... - Hør på'n! Er'e kjæresten din detta, Elise? En sånn Jesus-mann? Gi jenta di ett kyss a, kammerat! Kom igjen, la oss få se noe som kan varme vårs på en kald dag som denna! De dyttet henne nærmere Emanuel og tvang ham til å holde armene om henne. Alle seks stilte seg i en ring rundt dem. Gaten lå folketom og stille. - Sett i gang, kammerat! Kyss a nå! |
|
Farlige rykterMed moren på sanatoriet og Johan i fengsel sliter Elise for å beskytte seg selv om søsknene mot all sladderen som oppstår.
Verst er ryktene om henne og Emanuel etter at de ble funnet tett omslynget i skuret de ble stengt inne i. Og disse ryktene når innenfor murene til Johan. Men andre har sterke følelser for den pene offiseren i Frelsesarmeen, både Agnes og Anna blir blanke i øynene når de snakker om ham. Og hver gang de gjør det, kjenner Elise et lite stikk inni seg... - Jeg ser du blir forlegen, men jeg vil du skal vite hva jeg føler, sa Emanuel. Hun kjente plutselig at han la hånden under haken og løftet ansiktet hennes oppover. - Elise, hvisket han inn mot ansiktet hennes. Han så henne dypt inn i øynene og før hun fikk sukk for seg presset han leppene sine mot hennes. |
|
FramtidshåpI et brev til Johan sier Elise at det er ham hun er glad i. Når Johan likevel hever forlovelsen, forstår hun ikke hvorfor.
Emanuel inviterer Elise og guttene med hjem til farsgården, og de får kjøre tog for første gang. Så kommer juni, og Stortinget vedtar at unionen skal oppløses. Hele Norge jubler, men Elise har en tung tid. Hun er med barn. Men Emanuel har en løsning for henne... - Har'u sovet i natt, herr Ringstad? Peder så på ham med opprømt blikk. Emanuel lo. - Ja visst har jeg sovet. Har ikke du? Peder ristet på hodet. - Jeg hadde fugler i magan. Emanuel lo. - Da det første toget kom for over femti år siden, syntes folk det var nifst med bråket og røyken. De følte seg truet av dette monsteret. |
|
SjalusiPengelens, svanger og fortvilet har Elise sagt ja til Emanuels frieri. Men er det bare fornuften som har rådet? Elise må innrømme at hun er sterkt tiltrukket av ham. Han setter kroppen hennes i brann.
Familien hennes gleder seg, spesielt når de kan flytte inn i verksmesterboligen. Andre reagerer med vantro. Foreldrene til Emanuel syns det er fryktelig at han skal gifte seg med en arbeiderske. Karoline og Anna er sjalu, men den som tar det hardest, er Agnes. Hun mener at Emanuel var hennes, og lover Elise at hun skal få angre... - Det var altså ikke en dårlig spøk. Stemmen hennes var ikke til å kjenne igjen. Langsomt kom hun gående mot Elise. - Jeg fikk meg ikke til å tro at det var sant. Hun så på Elise med øyne som brant av hat. - Agnes, jeg... Hun kom ikke lenger. Agnes kom plutselig feiende mot henne, løftet armen og slo henne i ansiktet, så hardt at hun holdt på å miste balansen. |
|
GrensevaktLivet er godt for familien i verksmesterboligen, men trusselen om krig henger over dem. Så kommer innkallelsen, og Emanuel må reise til svenskegrensen. Hvordan skal de overleve nå - uten hans inntekt? Må de flytte fra huset?
På legens venteværelse møter Elise en mann med krykker og med bandasje om hodet. En stund senere får hun se ham på brua. Hun blir redd, har han tenkt å ta seg selv av dage? Hun holder øye med ham til han forsvinner. Men mannen dukker opp igjen. Elise føler seg uve da hun oppdager at han holder øye med huset... og med henne. Hvem er han? Elise sto forrerst i rekken og så Emanuel på nært hold. De hadde tatt et varmt farvel hjemme før han dro, og da blikkene deres nå møttes et kort sekund, gikk det en bølge av stolthet gjennom henne. Hun følte kjærligheten til ham strømme gjennom hele kroppen. Hun ville rope ut: Kom tilbake til meg, Emanuel! Men ikke en lyd kom over leppene hennes. Likevel følte hun at han forsto. Hun elsket ham. |
|
Harde tiderMed ektefeller på grensevakt blir det harde tider for familiene der hjemme. I tillegg kommer frykten for en krig mot "svenskeradden".
Emanuel får høre at Johan har vært innom verksmesterstua, og blir sjalu. Han forbyr Elise å be ham inn flere ganger. Han fortsetter å skrive lange brev fra grensen, men Elise savner varmen, lengselen og omtanken i dem. Har følelsene hans kjølnet så fort, eller er det krigstrusselen som preger ham? Det var fullt på butikken til Magda. Elise ble stående å lytte til hva de andre sa. - Det æ'kke bare krig og utmarsj og permisjon som står i hue på dom ved grensa, kom det tørt fra en av de yngre. - Broren min skreiv at det stadig kom jenter fra bygda med mat til dom. Noen av soldatene hadde forlova seg der i by'n. Til og med noen av dom som er gift, hadde stikki a'om natta. |
|
Nytt livElise kan ikke forstå at Emanuel har sviktet hennes tillit. Klarer hun å tilgi ham? Det nærmer seg nedkomsten, og Elise sliter tungt med å vaske klær for andre. En dag i november drar de alle ned til Vippetangen for å ta i mot landets nye konge, dronning og kronprins, i snø og blest. Så kommer julen, og Emanuel har mange overraskelser. Han har invitert Evert og fru Berg, kjøpt juletre, god mat og gaver til alle sammen. De koser seg. Da banker det på døren...
Ut av den tykke tåken skimtet de baugen på et skip som kom glidende inn mot Vippetangen. Snart kom hele skipet "Heimdal" til syne, folk sto åndeløse og ventet, trippende av utålmodighet. Det varte ikke lenge før skipet la til kai, og i det samme tordnet kanonene fra Akershus mens krigsskipene på havna svarte med salutt. Peder ble forskrekket. - Åffer skyter dom? Er'e krig? Ska'rem skyte kongen alt? |
|
OdelsguttenSigne er med barn! Sjokket er stort for Elise. Ikke bare må hun forsøke å tilgi Emanuels utroskap, nå får det synlige følger. Emanuel installerer Signe hos Carlsens, og Elise føler seg tvunget til å holde hennes tilstand hemmelig.
Moren og Hvalstad gifter seg og flytter ut, uten Peder og Kristian. Med mange munner å mette må Elise finne en måte å tjene penger på rett etter fødselen. Emanuel er stadig ute om kveldene - er han hos Carlsens? En natt forsnakker han seg i søvne... Jordmoren la en liten bylt i armenen hennes. - Her har'u odelsgutten din! En fin og kraftig liten kar. Der kom ordet igjen: odelsgutten. Det var som å få et slag i ansiktet hver gang. Emanuel kom bort til henne og smilte, stolt og glad i blikket. Han var blitt far, noe annet lot ikke til å falle ham inn. Han bøyde seg ned og kysset henne ømt. - Jeg er så glad det er over. Du var flink, Elise. |
|
Piken på broenDet er ikke bare fryd og gammen i det lille huset ved Akerselva. Elise og Emanuel sliter med samlivet etter hans utroskap, og begge bærer de på sine hemmeligheter. Uten leieinntekter blir det knapt med penger, og Elise tjener lite på sømmen. Så får hun uventet hjelp fra to kanter - kan hun ta imot?
En pike blir oppsagt på fabrikken, og det tragiske utfallet får Elise til å sette seg ned og skrive historien hennes. Nå var det tydelig at Mathilde hadde gjenkjent henne. - Gå! ropte hun, stemmen var panisk. - Gå, sider jeg! Du ha'kke noe med meg å gjørra. Du kan'ke hjælpe meg. Ikke trur jeg du syns synd på meg heller, det er bare noe du sier. Tar'u et skritt nærmere, hopper jeg uti. Elise sto bom stille. - Jeg skal ikke komme nærmere, jeg vil bare snakke med deg. |
|
SviketElise og Johan er forlovere i bryllupet til Anna og Torkild. Mellom dem dirrer forbudte følelser; de er bundet på hver sin kant.
En lørdag støter Elise på Emanuel, men da han ikke skjønner hva han har gjort mot henne, vender hun ham ryggen. Med leieboere på kvisten og en antatt novelle tror hun at de skal klare seg. Da Peder får problemer på skolen, tilbyr Hilda seg å snakke med læreren hans. Hun kommer tilbake med gode nyheter. En ettermiddag blir Elise hentet til Paulsens hus. Der venter tre alvorlige herrer på henne. Elise ble forvirrer. - Jeg forstår ikke hva dere mener. Jeg har ikke vært utro mot Emanuel. - Nei, men du har fått et barn som ikke er hans, og vi vil bare at du skal bevitne det ved å underskrive dette dokumentet. Elise følte det som om blodet forsvant fra hodet hennes. Hun tok pennen som ble rakt henne, skrev under, reiste seg fra stolen og styrtet på dør. |
|
MedmenneskeJohan reiser til København for å utdanne seg videre, og Elise innrømmer sine innerste følelser for ham. Men så får hun en beskjed som velter alle søte drømmer om en framtid for de to.
På Ringstad gård begynner Emanuel å bli lei av Signes dovenskap og morens evige mas - kanskje hadde han det likevel bedre med Elise? Ved Akerselva planlegges det bryllup, og Elise får brev fra Verdens Gang. De vil kjøpe fortellingen om Oline, og vil gjerne høre mer fra henne. Elise skrev uten å stanse opp, ordene rant ut av henne. Det ene lille blokkarket etter det andre ble fylt. Hun skrev om Oline. Beskrev møtet mellom en fallen kvinne og en herre i sorg. En mann som hadde mistet det mest dyrebare han eide; sin egen datter. Elise så ham for seg der han sitter i sin stue og blar gjennom avisen. Da faller blikket hans på en overskrift: "Når kommer mamma tilbake?" |
|
FamiliebåndElise fortsetter å skrive historier, men ser seg tvunget til å ta seg lønnet arbeid ved siden av. Så får de høre at fru Paulsen er død. Hva vil skje med Lillebror nå?
Leieboerne på kvisten flytter, og de får en spesiell, ung mann i huset som guttene synes er veldig spennende. Det ser ikke ut til at Reidar klarer å gi Peder den hjelpen han trenger, og Elise må finne andre måter å hjelpe ham på. På vei hjem fra morens nye hjem stanser en vogn... En herre i floss satt i vognen. Han snudde på hodet, og da så hun hvem det var. Verksmester Paulsen. Hun hørte ham rope, og så kusten stanse hesten med det samme. - Er det Dem, fru Ringstad? Vil De sitte på? Han åpnet vogndøren og hjalp henne opp. - Hvordan kan De finne på å gå ute på dette føret når De venter barn om ikke lenge, fru Ringstad? |
|
GjenforeningEmanuel ber om å få komme tilbake, men Elise nøler med å si ja. Tenk om det kan bli noe mellom henne og Johan? Men hvis ikke, hvordan skal hun da klare å få på en så stor familie?
Hun stiller mange betingelser for at han skal få flytte hjem igjen. Emanuel gjør sitt ytterste for å innfri disse, og hjelper til med både penger og pass av Hugo og den nyfødte. Hilda får vite at sønnen hun ga fra seg, har det vondt etter at den nye moren, fru Paulsen, døde. Verksmesteren tar henne og Elise og barna med for å hilse på ham. Hugo hadde aldri sett et tog, verken i virkeligheten eller som leke, men han hadde sett Peder og Evert leke automobil eller lokomotiv med treklosser på kjøkkengulvet hjemme. Han tok toget og trillet det bortover gulvet mens han sa tut-tut. Elise og Hilda fulgte spent med. Ville Lillebror bli med på leken? En lang stund sto han stille og fulgte Hugo med øynene. |
|
SavnetElise er redd noe kan ha tilstøtt Emanuel, og oppsøker Myrens verksted. Der har de hverken sett eller hørt fra ham. Heller ikke Karoline vet hvor han er, sier hun, men med et hånlig smil rundt munnen. Kan det være Emanuels mor som er blitt så syk at faren har hentet ham hjem?
En dag Elise er ute med Hugo ser hun et par komme gående mot dem. Det er Ansgar og Helene... Elise ville snu seg for å haste inn med Hugo, men det var for sent. "Er det virkelig Hugo?" Helene kvitret som en fugl. "Så stor han er blitt. Har han virkelig lært seg å gå allerede?" "Han er femten måneder gammel. Det er ikke noe for tidlig." Hun hørte selv at hun var avvisende i stemmen. Helene bøyde seg ned foran Hugo. "Hallo, lille venn. Husker du meg? Så stor og flink du er blitt, og så fine krøller du har. Er du ute og går tur med moren din?" |
|
Forbudte møterJohan har kommet hjem fra København, og har med seg en gledelig nyhet til Elise på sykehuset. Hun kommer seg sakte, men sikkert - og får en varm velkomst av familie og venner når hun endelig kan reise hjem.
Hun oppdager at Hugo vantrives på Krybba, og Hiilda tilbyr seg å passe ham i verksmesterboligen. En dag Elise skal hente Hugo møter hun Johan der... Det svimlet for henne. Aldri hadde hun kjent en attrå som den hun følte nå. "Elise..." Stemmen hans var hes. "La meg få lov! Bare denne ene gangen." Hun nikket, forferdet over seg selv. "Ja, Johan!" hvisket hun mot halsen hans. "Jeg klarer ikke å si nei." Han løftet henne opp og bar henne inn i stua. Der la han henne ned på Hildas nye sjeselong, bøyde seg over henne og kysset henne. |
|
GjøkungenElise rives mellom plikten for familien og følelsene for Johan. I et brev tilstår hun sin kjærlighet, men lar Johan forstå at bekymringen for Emanuel og ansvaret for barna veier tungt.
Ungeflokken rundt Elise vokser. En dag hun kommer hjem, bråstanser hun i gangen. Fra stuen lyder en hysterisk kvinnestemme, gråt og spetakkel. Elise holder pusten og lytter. "Jeg blåser i hvor mange unger det er her i huset eller om du ikke har penger til husleie og brensel. Jeg vil ikke ha ham, sier jeg!" Det lød et hyl fra en liten unge og smell av høye hæler mot gulvplankene. I neste øyeblikk kom en ung kvinne i flagrende, hvite gevanter feiende ut av stuen. Hun var brennrød i kinnene av opprør, øynene gnistret, og munnen dirret av raseri, likevel kjente Elise henne straks igjen. Signe... |
|
HøkerenBoken til Elise kommer ut på norsk. Den går på omgang blant fabrikkarbeiderskene, og de diskuterer høylytt hvem forfatteren kan være. Forlagssjefen blir ivrig når Elise forteller om ideen til en ny bok, og gir henne et forskudd på tyve kroner uten at hun har skrevet et eneste ord.
I mellomtiden er Emanuel på bena og full av iver etter å starte sin egen butikk. "Det er sant, Elise," sa Kristian. "Peder snakka høl i hue på folk, tel slutt kjøpte dom bare for å sleppe ut igjen." Han stakk hånden ned i bukselommen og trakk fram en neve full av mynter. "Noen a'dom kom innom bare for å glane, men når Peder la ut og prata i vei, blei dom stående og høre på'n. Ei kone kjøpte ei sort jerngryte enda hu bare sku'ha seg ei ny visp. Hvis Peder slutta på skoern, trur jeg han kunne ha solgt hele butikken." |
|
Ved din sideHjemme hos Elise og Emanuel blir julaften feiret med juletre og god mat som svigerforeldrene har med seg. Johan er hjemme på ferie, og Elise treffer ham flere ganger hos Hilda. En dag er hun borte så lenge at alle hjemme blir redde for henne, og fru Ringstad vil kontake politiet.
Emanuel virker mistenksom, lenket som han er til rullestolen, og Elise blir skyldbevisst. Men så kommer noen ord til henne: "Den som svikter kjærligheten, går til grunne." Hun er ikke i tvil om hvem hun elsker. "Lille, tapre Elise. Hvor mye skal du igjennom?" Han trykket henne heftig inntil seg igjen, og begravde ansiktet ned i håret hennes. "Ikke vær redd. Jeg skal vente på deg. Om det vil gå både vinter og vår, kommer jeg til å være der. Alltid." Hun smilte trist. "Nei, Johan. Du kan ikke ødelegge livet ditt for min skyld." |
|
Mor HjertegodEmanuel blir stadig dårligere. Ingen kan si hva som feiler ham, og alt hviler på Elises skuldre. Boken hennes selger godt, og blir heftig diskutert av høy og lav. Da får hun et tilbud hun knapt kan drømme om og som snur opp ned på livet hennes.
På nyttårsaften venter en overraskelse på henne hjemme. Alle gikk bort til vinduet for å se ut. Da lød et samstemt gisp fra guttene. Ute i snøen oppdaget de et lys som rørte på seg. En mørk skikkelse med en lykt i hånden trådte fram fra uthuset. Det var en julenisse, med grå frakk, hette på hodet og langt skjegg. I den andre hånden holdt han en kurv med noe oppi. "Nissen..." Det var så vidt Peder fikk fram ordet. "Er'n fali, trur'u, Elise?" Stemme hans var tynn. |
|
ForfatterinnenHvorfor skriver ikke Johan? Er han syk ... eller har han funnet seg en fransk pike? Når heller ikke Anna får noe livstegn fra ham, bestemmer Elise seg for å oppsøke professoren som har hjulpet Johan.
En dag får hun beskjed om å møte opp på forlaget. Elise blir nervøs. Er det godt nok det hun har skrevet? På veien dit hører hun en som roper på henne. "Othilie? Jeg kjente deg ikke igjen med det samme." Blikket hennes gled nedover jenta. Hun så bedre ut enn sist. Elise kikket seg rundt, redd for at herr Guldberg skulle se henne sammen med en slik, men det var lite sannsynlig at han skulle befinne seg på Stortorvet nå. Othilie smilte og avslørte en rad med halvråtne tenner. "Jeg kjente'ræ ikke igjen med det samma, jeg heller. Har'u gifta'ræ med en riking, siden du har råd tel kåpe og hatt?" |
|
Slangen i ParisEtter en krangel reiser Emanuel hjem til Ringstad gård. Guttene fortsetter å jobbe i butikken, men en dag kommer de styrtende hjem med en sjokkerende historie.
Anna og Torkild har ikke samme syn på forholdet mellom Johan og Elise, og Anna vil ikke tro at Johan har funnet seg en ny kjæreste. Men fortsatt får hun ingen brev, og på hybelen i Paris blir Johan utsatt for umenneskelige fristelser... Først forsto han ikke hva som hadde vekket ham, men i lysskjæret fra gatelykten utenfor vinduet så han ansiktet til en ung kvinne rett overfor sitt eget. "Benedicte? Hva gjør du her?" Hun la pekefingeren over munnen hans. "Hysj." Øynene hans videt seg ut. Hun var naken. Da med ett ble døren revet opp, og Bruno stormet inn i rommet. |
|
Falske fruerElise reiser til Ringstad gård med alle barna etter at hun mottatt telegrammet fra sin svigerfar. Der dukker også Signe opp, og det viser seg at hun og Marie igjen er perlevenner. Hun oppfører seg som svigerdatteren på gården, og behandler Elise overlegent. Hun ber Elise reise hjem, og får støtte av svigermoren.
Barnegråt lød i det fjerne, og Elise gikk etter lyden. Det varte ikke lenge før hun fikk se en storgråtende Hugo. "Hva er det, Hugo?" Straks han fikk øye på henne, skrek han enda høyere. Hun hastet ham i møte, og bøyde seg ned til ham. "Kjære lille venn, hva er det med deg? Har du slått deg?" Han ristet på hodet mens kroppen hans rystet av gråt. "Ikke leke med Bastian. Damen var slem." |
|
Like barn leker bestElise får erfare at et ord ikke alltid er til å stole på, og kan få store vanskelighetertakket være sin hjelpsomhet. Men heldigvis får hun god støtte fra den som betyr aller mest for henne.
På Ringstad gård tar Hugo sin viktigste beslutning noen sinne - han vil aldri mer danse etter Maries pipe. Han gikk med raske skritt tilbake til kjøkkenet. Det brant i den store grua. Langsomt trakk han dokumentet ut av vestlommen, brettet det ut, stirret på det en siste gang og bøyde seg fram mot varmen. Idet ilden tok tak, flammet det opp. Han så Elises sirlige håndskrift gradvis bli slukt, før papiret krøllet seg sammen og ble til sorte, smuldrende flak. Først da rettet han seg opp. Det føltes som om en tung bør var fjernet fra skuldrene hans. |
|
NemesisMarie har oppdaget at dokumentet med Elises underskrift er borte. Hugo innrømmer å ha brent det, og nekter å skrive et nytt. Det får katastrofale følger.
Etter avsløringen av Elises psevdonym blir hun innkalt til forlaget, og får beskjed om at hennes karriere kan være ødelagt. Hvem har forrådt henne? Ingen i familien ville gjøre noe slikt. Kan det være den unge studenten? Til hennes forferdelse reiste han seg opp fra sengen og gikk ned på kne foran stolen hennes. "Jeg bønnfaller Dem, fru Ringstad. Jeg skal bære Dem på mine hender og gi Dem alt De ber om. Jeg kan ikke leve uten Dem. Hvis De sier nei, kommer jeg til å ta meg selv av dage." |
|
HevnenTiden går uendelig sakte for de to som er glade i hverandre. Johan som strever med sin utdannelse i Paris, og Elise alene med ansvar for fem barn, sitt forfatterskap og uønskete beilere hjemme i Hammergaten.
Hun skriver om mennesker hun kjenner, og om deres ublide skjebner, men plutselig befinner hun seg selv midt i en dramatisk situasjon ... Lort-Anders snudde ryggen til politifolkene og vendte seg mot Elise isteden. "Er'u redd nå'a, Elise?" Elise begynte å skjelve, tennene klapret i munne på henne. Hun fikk ikke frem et ord. Han lo igjen, en hes og hard latter. "Detta har jeg venta på i fire år, skjønner'u. Nå er'e min tur. Endelig skarr'u få igjen." |
|
AmerikadukkenEndelig kommer den dagen Elise har drømt om så lenge, og livet er godt å leve. Men sorg og glede går hånd i hånd. Kristian ser ut til å trives godt hos Hilda og verksmesteren, men han holder noe skjult for familien. En dag står en fremmed kar ute på tunet og ser seg søkende om.
Dagny holdt rundt dukken med andakt, og stirret på den som om hun ikke kunne tro sine egne øyne. Så klemte hun den inntil seg som om hun var redd noen skulle ta den fra henne igjen. Elise smilte til henne. «Den er din, Dagny.» Øynene til Dagny sto plutselig fulle av tårer. «Faren min kommer tel å gå på stampen me'n og bruke penga på laddevin.» |
|
OmstreiferenSigne gjør livet surt for Hugo og Marie på Ringstad gård, og de trekker et sukk av lettelse når hun og Sjur reiser til Kristiania. De to dukker opp på Vøienvolden og truer Elise, men hun lar seg ikke så lett vippe av pinnen.
Kristian og kjæresten er sterkt påvirket av de dystre spådommene til predikanten på bedehuset. Vil de alle dø? I et forrykende uvær står plutselig en truende skikkelse i døren til drengestua. Elise snudde seg lynraskt mot Dagny, stemmen hennes var streng. "Ta med deg ungene inn på kammerset, Dagny, og lukk døren!" Dagny våget ikke annet enn å lystre, hun dro de hylende ungene med seg inn på rommet til Peder og Evert. "Jeg må ha hjælp!" kom det fra den fremmede. Stemme hans var både skremt og truende. "Pol'ti er etter meg." |
|
DommedagEn går – en kommer. Det sjokkerende budskapet fremskynder Elises nedkomst. Vil Lagerta rekke frem i tide? Mens en hel verden venter på hva som vil skje den 18. mai, går Elise rundt med en sorg så tung at den overskygger gleden over det nye barnet. En dag i oktober tar Johan med seg hele familien til Etterstadsletta for å se den store begivenheten som finner sted der.
Nå svirret propellen hurtigere og hurtigere, og i neste øyeblikk skjedde noe merkelig: Maskinen hadde ikke lenger berøring med jorden, den fløy – skinnende – på skrå oppover! Et øredøvende bravorop runget over plassen. Da Elise skottet bort på Peder, Evert og Dagny, så hun at de sto med åpen munn og stirret som om de ikke kunne tro sine egne øyne. |
|
På villsporPeder og Evert får en fin konfirmasjonsfest, og de kan begynne på sitt voksne liv. Det blir en tårevåt avskjed med Peder når han reiser med toget til Ringstad gård.
Elise bekymrer seg stadig for søsknene sine. Hva i all verden er det Hilda er i ferd med å rote seg opp i? Og hvor er Kristian? Nå er det et år siden han og Svanhild forsvant. Er han død, slik de fleste andre tror, eller lever han? Anna kontakter en synsk mann for å få svar. Politimannen sa noe til henne. Elisa sendte ham et uforstående blikk, men ville ikke si at hun ikke hadde hørt hva han sa, ønsket ikke å få det gjentatt. Vognen kjørte over Beierbrua. Mon tro om Anna var hjemme? Hvis hun fikk se Elise i den sorte politivognen ville hun blir forskrekket. |
|
Syndere i sommernattenElise og familien blir invitert på en tur med hjulbåten Sara på Nøklevann, og til fin bevertning på Sarabåten. Der skjer det noe som gjør Elise bekymret på søsterens vegne.
Hilda tar stadig større sjanser når det gjelder å møte sin hemmelige elsker. Sent en kveld sniker hun seg ut for å treffe ham. Endelig hørte hun vognhjul i det fjerne. Det var sikkert Christoffer som kom med hestedrosje. Hun stilte seg inntil porten for å stå i skjul. Kanskje han kjørte sammen med noen venner. Forsiktig tittet hun frem. I lyset fra gatelykten fikk hun se Christoffer stige ned fra vognen, snu seg mot en ung kvinne og kysse henne på munnen. |
|
LøvfallstidAsle Diriks truer Elise fordi hun har brakt ’vanære’ over hans familie, men hun får uventet støtte av hans far. Ole Gabriel får besøk av sin venn, Oscar Carlsen, som røper Hildas hemmelighet. Avsløringen får Ole Gabriel til å se rødt, og han gir Hilda beskjed om å pakke sakene sine. Hilda drar til Elise for å få trøst og hjelp, men Elise er mer bekymret for Hugo, som er blitt syk.
Elise løftet opp vannkruset og prøvde å få noen dråper inn i munnen til Hugo. Litt rant utenfor, og Hilda skyndte seg å ta lommetørkleet sitt og tørke det bort. «Jeg ville hentet doktoren med det samme, var jeg deg. Isac og Lille-Gabriel har hatt feber nylig, de også, men de var ikke på langt nær så glovarme som Hugo. Ikke så de slik ut heller.» «Hva mener du med ’så slik ut’?» «Hugo ser syk ut. Veldig syk.» |
|
Skygger fra fortidenFamilievennen Wang-Olafsen har gjort undersøkelser om familien til Elise, og kommer med nyheter til henne. Var ikke faren tater likevel?
En kveld står Sebastian utenfor døren deres. Han har funnet veien opp til dem etter å ha rømt fra moren nede i byen. Da han skal legge seg om kvelden, ser Elise merker på kroppen hans som viser hva Signe er i stand til å gjøre. «Min gode venn Asle Diriks druknet seg i Akerselven på grunn av rykter en ondsinnet kvinne hadde satt ut om ham.» Signe så hånlig på henne. Elise reiste seg og gikk rolig ut av stuen uten å verdige Signe så mye som et blikk. Men da hun kom ut på gangen, hastet hun ut på tunet. Vakthunden bjeffet av glede, og slikket henne på kinnet. «Takk, Burre,» mumlet hun mens tårene dryppet ned i pelsen hans. «Akkurat nå trengte jeg trøst. Jeg kan ikke la barna eller herr Ringstad se meg slik. Du er den eneste jeg kunne gå til.» |
|
Den sorte håndPeder trives godt på Ringstad gård, og opplever sin aller første forelskelse. Han gjør alt for å få et glimt av piken, men sjenert som han er, går ting helt galt for ham. Elise blir invitert i teselskap, og treffer et menneske hun ikke har mye respekt for. Dagen ender med katastrofe for henne. Endelig kommer det livstegn fra Kristian. Han har ikke hatt det lett etter at han ble kastet på dør av Eleonores far. Elise tar med brevet til tante Ulrikke og onkel Kristian. Hun går innom Hilda, og blir sjokkert over hvordan det står til der i huset. På veien hjem treffer hun Lort-Anders, som opptrer meget truende.
«Jaså, du Elise, så du trudde’ru sku' lure ræ unna? Hæ? Dette har jeg venta på, skjønner'u. Helt sia du sladra tel pol’ti og jeg havna i kasjotten.» Lort-Anders grep fatt i henne, og la den skitne neven sin rundt halsen hennes. Hun forsøkte å vri seg unna, men det var nytteløst. Hun forsto at hun ikke hadde en sjanse. «Du tar feil,» forsøkte hun å si, men det kom bare som noen gurglende lyder nede i strupen, da Lort-Anders strammet grepet rundt halsen. |
|
MørketidKrigen herjer i Europa og kaster sine mørke skygger helt opp til nøytrale Norge. Det hjelper lite å ha penger når butikkhyllene er tomme, og Elise fortviler når hun ikke får tak i mat til ungene. Det går mot en kald vinter. På Ringstad lider de ingen nød når det gjelder mat og varme. Men Peder har et problem, Ødegårdsguttene har lagt ham for hat. Kristian får merke krigen på sitt verste. S/S Mita blir stanset av en tysk ubåt på vei til Bordeaux.
"Da, endelig øynet han et svakt lysskjær i øst. Gudskjelov! Når dagslyset kom, ble alt mindre skummelt. Nå kunne det ikke være mange timene før de nådde land. Kristian hadde bare så vidt begynt å glede seg over synet, da noen utbrøt: «Ser dere den digre skyggen forut?» De sluttet å ro, det ble dødsens stille. Ut av nattemørket kom de svake konturene av et skip til syne, uvirkelig som et spøkelsesskip." |
|
AvskjedDet er krig i Europa. Køene foran butikkene er lange, men det er mangel på det meste. Elise og familien trøster seg med at Peder ikke mangler noe på Ringstad gård, og at Kristian i alle fall er trygg nå som han er i New York. Men ikke alt er som de tror. Hilda og verksmesteren har det ikke godt sammen, og det ender med forferdelse.
«Hilda, nå varer du deg.» Ole Gabriel så truende ut. «Du tror vel ikke jeg er redd deg? Jeg har ingenting å tape ved å si sannheten. Jeg synes du er gemen. Du beskylder meg for utroskap! Mens du sitter i stuen vår og klår på frøken Johannessen ...» Hun kom ikke lenger, Ole Gabriel kom fykende mot henne og ga henne en ørefik så det sang. |
|
ForfulgtSigne er på krigsstien igjen, og Sebastian er den som får unngjelde når verden går henne imot - og det gjør den til stadigheter. Imens er både Elise og herr Ringstad engstelige for hva som kan ha hendt med Sebastian, og prøver å finne ut hvor han er.
Kristian forsøker å kommer seg videre til Kristiania, men det er ikke lett når man er pengelens og har ansvaret for en liten pike. Kristian sperret opp øynene. Et brennende talglys på en flat, liten lysestake av smijern ble skjøvet inn i dørsprekken. Med en lang gjenstand ble lyset skjøvet lenger inn i rommet. Foran lyset lå en sammenkrøllet papirball. Han stirret på det som skjedde med vidåpne øyne, klar til sprang. Var de forrykte begge to? De måtte da skjønne at flammen kunne ta tak i papiret, det kunne bli brann! |
|
De fredløseElise engasjerer seg sterkt i det som skjer med taterne etter at løsgjengerloven trer i kraft, og kan ikke la være å skrive en historie om dem. Det får katastrofale følger for henne og familien. Hilda begynner å finne seg til rette som enslig, og får ha Gabriel mer hos seg. En kveld hun lar Anders passe ham mens hun går et ærend, banker en uventet gjest på døren. Veien hjem blir lengre og tyngre enn Kristian hadde kunnet drømme om, og når de hjemme får nyss om at han slett ikke er i Amerika, begynner de virkelig å engste seg for hvor det kan ha blitt av ham.
Abram snudde seg mot Elise da hun sa navnet hans, og fikk et fiendtlig uttrykk i de mørke øynene. «Å vi'rru med meg?» «Jeg er kommet for å spørre deg om du skulle ha sett noe til broren min på den anstalten på Jæren.» Øynene hans smalnet mistenksomt. «Åssen det?» «Jeg lurer bare på om en av de to sjømennene du snakket om, kunne være ham.» |
|
Forbuden fruktDet er dårlige tider, og Johan får ikke solgt noen av arbeidene sine. Uten mulighet til å få utgitt flere bøker, må Elise finne en annen måte å tjene til livets opphold på. Hun oppsøker sin svoger, og får mer ut av dette besøket enn hun hadde drømt om. Og Hilda kan glede seg over bedre tider for seg og sin sønn.
Kristian opplever en ny dimensjon i livet sitt, men kan det ende med annet enn sorg og smerte? "Kristian?" Han snudde seg brått, og et øyeblikk stirret han uten å fatte. Rett foran ham sto Sylvia, lys levende. Det var ikke en drøm, ingen hildring, det var virkelighet! Det føltes som om hjertet først stoppet opp, og deretter begynte å slå så fort at han fryktet han skulle miste pusten. "Sylvia?" Han trodde han sa det høyt, men hørte at det lød som en hvisken. Sekundet etter var hun i armene hans, de lo og gråt om hverandre uten å ense verden omkring. |
|
MistankerElise trives som lærerinne, og gir en av sine små elever litt ekstra undervisning etter skoletid.
Johan følger gutten hjem etterpå, men når han ikke kommer tilbake, har Elise all grunn til å frykte det verste. Herr Ringstad inviterer til bryllup. På gjestelisten står også besteforeldrene til Sebastian, men de dukker ikke opp. Kan det ha tilstøtt dem noe? |
|
Kalde sporKristian blir innkalt til militærtjeneste, søknad om fritakelse ble ikke innvilget. Men før han reiser går hans innerste håp i oppfyllelse, og Hilda trer støttende til i nødens stund. Peders mistanker sprer seg til resten av familien, og flere spor tyder på at de er begrunnet. Sjur opptrer som eier og vert på Stangerud gård, og etter begravelsen vil han at Sebastian skal bli igjen på gården. Men hvis Peder har rett, står Sebastians liv i fare.
Herr Ringstad og Sebastian kom gående hånd i hånd ned trappen. Elise så at Nini stirret på gutten med hatefullt blikk, men klarte å snu om. «Du har vel ikke tenkt å reise fra pappa nå som han er så lei seg, Sebastian?» spurte hun smørblidt. Sebastian ble alvorlig. «Bestefar har sagt at jeg skal være med til Ringstad. Hugo og Jensine venter på meg. Dessuten må jeg på skolen.» |
|
Dobbel lykkeKristian har tøffe dager på jakt etter miner i norsk farvann, og bedre blir det ikke da han treffer en gast han gjenkjenner, en fangevokter fra Jeddern.
Hjemme går Elise, og ikke minst Sylvia, i evig angst for at noe skal tilstøte ham. Sebastians forsvinning legger en demper på Peder og Martes babylykke. Sommeren går over i høst, og endelig får Elise anledning til å treffe de små, vakre prinsessene deres. |
|
TrusselenDet blir en kald vinter med lite brensel, og alle fryser. Den nye influensaen, Spanskesyken, skaper frykt, og Hilda blir hardt rammet. På Ringstad begynner Sebastian å falle til ro, og han får en ny venn på skolen. Men så skjer det utenkelige …
"Mannen var ferdig med å binde Sebastian, den fortvilte gråten til guttungen nådde helt opp til dem, men ennå ventet lensmannen. Skulle han ikke gripe inn snart? Hvorfor ventet han så lenge, alle måtte jo se hva som var i ferd med skje?" |
|
På skyggesidenDet føltes som om livet hans ramlet sammen, gikk i tusen biter. Han ønsket seg bort, så langt bort det gikk an å komme.
«Du sendte barnet ditt fra deg, det er ikke ditt lenger. Evelyn bor hos Elise og Johan, hun ser på dem som foreldrene sine nå. Hun har det godt sammen med broren sin, Halfdan, og med Sigurd og Elvira, barna til Elise og Johan. Hun har aldri spurt etter deg, vet ikke engang at det var du som satte henne til verden. Hvis du tror du kan komme her som om ingen ting har hendt, må du tro om igjen! Da vil du ødelegge den tryggheten vi møysommelig har bygd opp rundt henne. Du vil ødelegge livet hennes. Har du tenkt på det?» |
|
Sporløst forsvunnetElises verste mareritt, redselen for at et av hennes barn skal bli syk, blir virkelighet. Det rammer henne og Johan hardt. De strever for å holde motet oppe, og vil ikke vise den syke og familien hvor redde de er.
Onkel Valdemar, Eleonores far, kommer fra Amerika for å lete etter datteren. En mørk kveld tar Hilda og Evert en tur ned til Vika for å se om de kan finne henne. |
|
AvsløringenAlene hjemme i julen, får Elise en vond opplevelse. Utenfor vinduet får hun øye på en mørkkledd dame. Idet kvinnen snur seg og stirrer mot ruten, får Elise et sjokk. Eleonore! Sylvia får mistanke om at broren forsøker å tilrane seg hele farsarven, og reiser hals over hode hjem til Grimstad. Sannheten er enda verre enn hun hadde kunnet tenke seg.
En gutt på skolen forteller Hugo hvem som er hans virkelige far, og han reagerer voldsomt. |
|
IntrigerSjokk og frustrasjon preger familien da det viser seg at Eleonore lever. Elise har fortsatt dårlig samvittighet for at de avviste henne første gang, og lar Eleonore få bo hos dem inntil hun kan ta båten hjem til Amerika. Lite vet de om alle problemene hun vil skape for dem disse ukene.
Hilda blir medlem i Sedelighetsforeningen, men på et møte blir hun møtt med kalde og avvisende blikk. |
|
SagenerampenKristiania, 1919.
Sylvias mor kommer på besøk fra Grimstad. Hun syns Sylvia og Kristian har det så fattigslig at hun tar inn på pensjonat i steden for å bo hos dem. |
|
Vonde tankerHedvig Borgseter innser at sønnen Roar har brukt av hennes penger. Det er på høy tid å få en slutt på at han utnytter henne, men hun frykter for reaksjonen hans.
Elise får høre at Hugo er arrestert, og blir fra seg av bekymring. Det går rykter om at han vil bli sendt til Bastø, men kan han da ikke bli sendt av gårde uten foreldrenes samtykke? Sammen med Johan bestemmer hun seg for å besøke Hugo i Møllergaten 19. Den kjente bygningen vekker vonde minner hos dem begge. |
|
DjeveløyaSylvia mistenker Roar for å ha overfalt og ranet moren, og hun liker dårlig at moren ser ut til å ha tilgitt ham. Forstår hun ikke hvor farlig og utspekulert han er? På Bastø får Hugo og de andre guttene en brutal og umenneskelig behandling, men myndighetene gjør ingenting for å stanse grusomhetene. Elise gjør alt hun kan for å få sønnen hjem, men til ingen nytte. Til slutt får hun innvilget et kort besøk på øya.
Hun slo armene om ham. «Kjære, kjære gutten min,» hvisket hun inn i øret hans. «Jeg skal gjøre hva jeg kan for å få deg vekk herfra. Du har det ikke godt her ute, har du vel?» Han ristet heftig på hodet, men sa ingenting. I det samme la hun merke til noen hissige, røde merker i nakken hans. «Har du falt og slått deg?» spurte hun forskrekket. Han trakk seg litt ut av favntaket hennes og så på henne med et blikk hun aldri ville glemme. «Jeg blei piska,» hvisket han mens øynene ble fylt av tårer. «Tolv slag med salt på reimen.» |
|
Hjemkomsten
Unggutten Lars har funnet seg godt til rette i Maridalsveien, men Elise blir bekymret når hun forstår at Jensine har et godt øye til stebroren sin. Hugo oppdager et selvdrap blant guttene på Bastø, og like etter får han beskjed om at han skal forflyttes. Han øyner et håp om at han skal klare å rømme, men det føles vondt å forlate Vidar og de andre kameratene han har fått på øya.
Hugo løp så han hadde blodsmak i munnen. Stadig ventet han å høre en myndig mannsstemme rope «Stans!», men det skjedde ikke. Enda så sliten han var, gikk det fort opp stien som førte til Maridalsveien, og snart kunne han skimte nummer 76 oppe ved plankegjerdet til Biermannsgården. Han kikket nedover gaten, men ingen automobil var å se. Deretter la han på sprang det siste stykket, åpnet porten og stormet inn. | 
| Fakta
Forventes utgitt:
30. mars 2012 ISBN: 9788202379780 Språk/målform: Bokmål Innbinding: Heftet Nummer i serien: 51 Antall sider: 253 Forlag: Cappelen Damm |
Bok 52 - En mors bekymring - forventes i salg 14. mari 2012 !
Frid Ingulstad
Frid er født i 1935, har vært radiotelegrafist og flyvertinne, men det var forfatter hun skulle bli! Det har blitt over hundre bøker, alt fra barnebøker, nissebøker for små og store, til fakta, dokumentar og historiske romaner. Frid elsker å skrive, og trives best når hun får sitte ved en pc og dikte.
Frid står også bak seriene Ingebjørg Olavsdatter (2003), Kongsdøtrene (1998), Ildkorset (2001)
Frid står også bak seriene Ingebjørg Olavsdatter (2003), Kongsdøtrene (1998), Ildkorset (2001)
