SaraDet var krig i Europa, og i 1915 begynte ringvirkningene å bre seg til Norge. Skibotn ble knutepunkt i nord, herfra krysset over 2000 hestkjørere grensen til Finland med varer. Sara fra Senja var en gåtefull jente, kvikk og arbeidsom, men ingen kom henne egentlig nær. Midtvinters 1916 kom hun til Skibotn. Der traff hun spillemannen Lars, men Sara ville noe mer enn å stelle hus og danse tango. Hun ville bli hestekjører.
Tidsperioden for serien er 1914 - 1918 Serien er skrevet av Bente Pedersen og illustrert av Ann-Tove Engenes. Les om forfatteren eller kommenter og diskuter serien. |
|
IsroseSara fra Senja var en gåtefull jente. De blå øynene røpet ingenting, men så alt. Hun var både kvikk og arbeidssom, men ingen kom henne egentlig nær. Sara hadde en egen verden i tankene, en hun ikke viste til noen.
Midtvinters 1916 kom hun til Skibotn. Spillemannen Lars åpnet sin dør og sine armer for henne, men Sara ville noe mer enn å stelle hus og danse tango - hun ville med i mennenes rike. Hun ville bli hestekjører! FaktaUtgivelsesår: 1995 Forlag: Bladkompaniet
ISBN: 9788250932524 Sider: 249 |
FrosthjerteSara hadde en lengsel i seg som het Fredrik. Han kom som vinden, og forsvant like sporløst. Han hadde sjøen i øynene og kom fra Sør-Finland et sted. Sara elsket Fredrik. Men det var Lars hun var hos. Det var Lars som lyttet til henne. Det var han som hjalp henne i strie motbakker og over den vindblåste vidda når hesten stampet og slet. Det var Lars sin sjelefred hun stjal, og det var hans barn hun bar under hjertet...
FaktaUtgivelsesår: 1995 Forlag: Bladkompaniet
ISBN: 9788250932746 Sider: 247 |
HudløsLars hadde sett brevet som Sara fikk fra Danmark, sett våpenskjoldet i stempelet på konvolutten. Brevet skremte Sara, men hun ville ingenting si og brente det. Men selv om det var aske nå, ble det ikke borte, det bragte flere spørsmål enn svar.
Sara stirret ned i den klare sjøen. Tankene fikk sin egen bølgelengde, en slags lindring. Selv om heller ikke sjøen kunne stryke smerten bort. Aller helst ville hun flykte, til et sted uten krav, til ham som kanskje hadde glemt henne... FaktaUtgivelsesår: 1995 Forlag: Bladkompaniet
ISBN: 9788250933149 Sider: 252 |
VinterfulgSara ville vekk fra alle blikkene, alle spørsmålene folk ikke stilte. En ny natt i armene til Fredrik hadde igjen minnet henne på hva kjærlighet virkelig var. Det var bare én som Fredrik, alle andre ble til skygger. Én natt fikk de, og så var han igjen borte. Sara visste at hun måtte vekk. Hun var klar til å fly, som vinterfuglen, strekke vingene mot himmelen i øst. Men fremdeles var det krig, fremdeles var det noe som holdt henne tilbake...
FaktaUtgivelsesår: 1995 Forlag: Bladkompaniet
ISBN: 9788250933606 Sider: 252 |
IsnattSara var tilbake på Senja, i Simons barndomshjem, hvor hun engang hadde vært lykkelig. Men nå var det som en isnatt i livet hennes, bare Simon kunne redde henne. Berget han henne, berget han seg selv. Sara var hans speil. Bit for bit trakk han henne tilbake til virkeligheten. Men de levde på lånt lykke, Simon tilhørte en annen. Og snart var krigen over - valgte Sara å reise nå, fikk de kanskje aldri se hverandre igjen, fikk hun aldri se sin sønn igjen...
FaktaUtgivelsesår: 1995 Forlag: Bladkompaniet
ISBN: 9788250933835 Sider: 250 |
VindsangSimon hadde forlatt alt for Saras skyld, men nå ville hun ikke vite av ham. De hadde alltid passet sammen som knust steintøy, de to. Sårflatene deres gikk i hverandre. Men nå - nå ville hun bare vekk. Var det fordi hun ikke kunne glemme Fredrik?
En hard vinter på vidda lærte Sara hva som var viktig, og hva som hun kunne kaste vrak på. Da sola igjen farget nettene i nord, var hun på vei mot kysten. Mot sjø, saltvann, sommergule enger og måser under himmelen. Hun var på vei hjem - og kanskje ventet han ennå... FaktaUtgivelsesår: 1995 Forlag: Bladkompaniet
ISBN: 9788250933934 Sider: 253 |
Bente Pedersen
_Bente Pedersen er født i 1961. Hun er utdannet lærer, men har siden 1989
arbeidet som forfatter på heltid. Hun vokste opp på 1960-tallet i
Nord-Troms, der det å skrive ikke ble ansett som et yrke for voksne
folk, men der fortellerkunsten likevel stod høyt i kurs. I dag bor hun i
Skibotn i Nord-Troms med mann og datter.
Hun har for lengst skrevet seg inn i lesernes hjerter. Romanseriene Raija, Rosa, Sara, Liljene, Huset Arent og Tre Søstre har et samlet opplag på ca. 6 millioner bøker er et tydelig bevis på Bente Pedersens popularitet. Nå skriver hun på Tre Søstre, men har også prosjekter ved siden av romansereiene. Hun har nemlig også skrevet "Vi står han av" en bok med treffende karakteristikker av det hardføre folkeslaget nordpå, og "Best uten ball" en samling med artige fotballsitater.
Hun er per januar 2012 den av Norges serieforfattere som har skrevest flest seriebøker, nesten 150! Hun er også i godt selskap med Margit Sandemo, de to eneste som har skrevet seks serier, kun slått av Ellinor Rafaelsen som har skrevet syv.
Bente forteller selv om barndommens fantasi: "Jeg har alltid elsket gode historier, og da jeg var barn ga det seg utslag i at jeg var ram til å lyve. Jeg klarte ikke å skille mellom virkelighet og fantasi. Mamma oppdaget det, og inngikk en avtale med meg der jeg lovet å spare på alle historiene jeg laget i hodet, for så å fortelle dem til henne hver søndag morgen. Jeg fikk ikke lov til å varte opp i nabolaget med fantasifulle beretninger."
Hun har for lengst skrevet seg inn i lesernes hjerter. Romanseriene Raija, Rosa, Sara, Liljene, Huset Arent og Tre Søstre har et samlet opplag på ca. 6 millioner bøker er et tydelig bevis på Bente Pedersens popularitet. Nå skriver hun på Tre Søstre, men har også prosjekter ved siden av romansereiene. Hun har nemlig også skrevet "Vi står han av" en bok med treffende karakteristikker av det hardføre folkeslaget nordpå, og "Best uten ball" en samling med artige fotballsitater.
Hun er per januar 2012 den av Norges serieforfattere som har skrevest flest seriebøker, nesten 150! Hun er også i godt selskap med Margit Sandemo, de to eneste som har skrevet seks serier, kun slått av Ellinor Rafaelsen som har skrevet syv.
Bente forteller selv om barndommens fantasi: "Jeg har alltid elsket gode historier, og da jeg var barn ga det seg utslag i at jeg var ram til å lyve. Jeg klarte ikke å skille mellom virkelighet og fantasi. Mamma oppdaget det, og inngikk en avtale med meg der jeg lovet å spare på alle historiene jeg laget i hodet, for så å fortelle dem til henne hver søndag morgen. Jeg fikk ikke lov til å varte opp i nabolaget med fantasifulle beretninger."





