Sagaen om Sunniva
Et storslått drama om gudsfrykt og overtro, lengsler og kjærlighet fra tiden da pesten truet med å legge Norge øde.
Året er 1349 og på gården Elvestad forberedes det bryllup for den unge bondejenta Sunniva Persdatter. Samtidig legger Svartedauden sin klamme hånd over by og bygd. I kjølvannet av pestens herjinger må Sunniva kjempe sitt livs kamp for å overleve. Denne mektige sagaen handler om mennesker som rives fra hverandre, skjebner som veves sammen og hete kjærlighetsbånd som knyttes og brytes.
Denne flotte serien fra middelsalderen er skevet av Liv Karin Kirkebøen Almendingen. Serien er illustrert av Ingun Mickelson.
Se Cappelen Damms trailer av serien her.
Den svarte fuglenÅret er 1349.
På gården Elvestad forberedes det bryllup for den unge bondejenta Sunniva Persdatter. Samtidig legger Svartedauden sin klamme hånd over by og bygd. I kjølvannet av pestens herjinger må Sunniva kjempe sitt livs kamp for å overleve. Denne mektige sagaen handler om mennesker som rives fra hverandre, skjebner som veves sammen og hete kjærlighetsbånd som knyttes og brytes. "Sunniva ruslet over tunet med et smil på leppene. Hun tenkte på jonsoknatten, og så for seg ansiktet til Anders da han løftet kransen av hodet hennes. Med ett rykket hun til. Var det ikke lyden av tunge skritt? Hun strakte hals. En bred mannsskikkelse var på vei opp forbi vierkjerret. Gleden bruste gjennom henne. Nå kom de! Hun heiste opp stakken og la på sprang nedover vollen. Far! jublet hun. To menn kom til syne, så tre. Hun saktnet farten og stanset. En isende redsel fylte henne. Det var ikke faren som kom, men en gjeng fremmede, uflidde menn." |
|
VådebudSunniva får øye på den vesle gråkledde om morgenen, når dammen er dekket av rimstjerner. Småfolket har begynt å vokte på henne, og vente på det som er deres. Sulten og utmattet åpner hun grinda for sauene, uten tanke på varg eller bjørn. Det er ikke mer for dem å ete på vollen. Samtidig er en jeger på vei oppover liene, og på underlig vis spinnes Sunnivas lagnad sammen med hans.
"Guds fred, sa veidemannen lavt, for ikke å skremme kvinnen ved bordet. Han skulle til å legge en neve på den smale akselen hennes, men noe holdt ham tilbake. Kanskje var det synet av den magre hånden som lå lik en fugleklo rundt en flatbrødbit - eller musa som frekt vimset rundt bordet på jakt etter noe å ete. Jegeren løftet hårfloken varsomt bort fra ansiktet hennes. Så ble han stående og strirre, mens munnen hans åpnet seg i vantro." |
|
SkjebnespillHvem er kvinnen som sniker seg mellom de dystre husene på prestegården? Ondskapen stikker langt dypere enn Sunniva aner, og fiendene er andre enn hun først trodde. Hun slites mellom håp og kjærlighet, og innser snart at hun må kjempe mot sterke krefter, skal hun få festermannen og Elvestad tilbake. Det hun ikke vet, er at også Anders dreng befinner seg i en kamp på liv og død - et sted langt borte.
"Anders grøsset av ubehag. Slik måtte det lukte i et gammelt gravkammer: kald væte, mugg og forråtnelse. Men han var ikke død, noen holdt ham i live. Hvorfor? Hva ville disse fremmede menneskene ham? Han skottet ned i stretet dypt der nede. Det var først når solen mistet makten, at han pleide å løfte bort lemmene. Han kjente friheten lokke i brisen når den smøg seg inn og kjølte ham. Det var da alle spørsmålene kom, og lengten etter Sunniva." |
|
LussinattTil tross for sorgen over Gautes svik, gjør Sunniva alt for å redde den stakkars tausa med hareskåret fra prestens klør. Dypt inne i storskogen kneler en trollkvinne ved åren. En djevelsk pakt forsegles idet gulvet stenkes med blod. Sunniva er intetanende om forbannelsen - som gjelder henne. Når det nærmer seg den farlige lussinatten, tar livet hennes på nytt en uventet vending.
"Sunniva tok et par nølende skritt. Isskorpen knaket. Lå det ikke noe der ute? Var det kanskje et garn som fiskerne hadde mistet? De siste stegene småløp hun. Så kastet hun seg på kne og skuret ullvotten mot isen. Munnen hennes åpnet seg. Noen tynne hår lå fastfrosset som skjørt spindelvev under den blanke flaten. Lenger nede duvet røde tufser frem og tilbake med strømmen. Hjertet hennes stanset. I det mørke dypet favnet vannet en kropp." |
|
Snø over galgebakkenMed Petrines kors om halsen begir Sunniva seg ut i den mørke lussinatten. Hun er livredd for å forgå av kulde eller møte den farlige åsgårdsreia. I Oslo lukker en ung nonne henne inn i spedalskehospitalet. Hvilke hemmeligheter skjuler søster Hildegunn, og hvem er den falske tiggeren blant de leprasyke? I horisonten forbereder bøddelen sitt svarte reisverk - galgen.
"La oss synge en Davidssalme, og lovprise Herren for dette underet." Søster Hildegunn foldet hendene. "Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er ..." Sunniva svelget rørt da de andre stemte i. Røsten til jenta med den ødelagte nesen var den høyeste og klareste av dem alle. Måtte ikke Gud høre dette jublende koret helt opp til himmelen? Hun sendte sira Hongeir en takknemlig tanke fordi han hadde gledet disse armeste av alle på selve juledagen. |
|
VergeløsEn ny dreng kommer til gårds. Samtidig oppdager Sunniva at Marte er forsvunnet, og trygler Agnes om å bruke de synske evnene sine for å finne henne. Like etter blir en skjøge funnet død og ille tilredt, og så enda én. Frykten griper om seg blant Oslos innbyggere. Hvem er det som står bak denne ondskapen - og har de grufulle hendelsene noen sammenheng?
"Sunniva blunket mot tussmørket og tvang seg til å gå forsiktig innover i naustet. Det luktet fisk og fett tauverk, og noe annet, emment. Var det blod? "Er det noen der?" ropte hun lavt, og myste mot en dynge ødelagte ruser. Blikket hennes gled videre. En brukken båtshake lå støttet mot en bunt tauverk. Hva var det som stakk opp bak repet? Blodet hennes frøs til is. Det var en menneskehånd!" |
|
HjertemerkeHøstløvet faller, og Sunniva pyntes til brud. Så legger den første snøen seg, og med hest og slede reiser sjølfolket til granneøl på Øvre Li. Sunniva er full av forventning, og er lykkelig uvitende om hva gildet kommer til å bringe. Det hun heller ikke vet, er at Johan og presten har inngått en byttehandel som gjelder Elvestad.
"Johan - våkne! Det er noen som skriker!" Sunniva lyttet med åpen munn. "Hør!" Husbonden var ute på gulvet i et byks. "Jeg går og undersøker. Bli her så lenge." "Nei, jeg går med deg Johan." Utenfor hang månen stor og blekgul på himmelen. Skinnet tegnet digre flater med trolsk lys mellom de nattsvarte skyggene fra hus og trær. Hylet skingret igjen. "Det høres ut som om noen setter livet til," utbrøt Johan hest, og grep hardt om hånden hennes. |
|
IldebrannSunniva får ikke ro på seg før hun finner ut hvorfor lefsene på underlig vis forsvinner fra baksteboden. I den travleste tiden mot jul mottar hun et mystisk bud fra prestegården, og overraskelsen er stor når hun skjønner årsaken. Gjennom vinterdagene gnager den evige uroen dem alle - at noen skal være uforsiktige med varmen, så det oppstår ildebrann ...
"Hvorfor ligger du her?" gispet Johan. "Du har vel ikke gjort deg ille?" Sunniva reiste seg skjelvende. Hvor lang tid hadde det gått? Kroppen hennes var gjennomkald og lemster, og hun så at det hadde tatt til å mørkne ute. "Jeg må ha falt i uvit," mumlet hun hest. "Det er så lenge siden jeg har sovet, og jeg var så trett." Gråten boblet over i henne. "Jeg fant vuggen du laget," hikstet hun. "Den er så vakker." |
|
AttergangerMed Kolbein i gården, plages Sunniva stadig av gamletausas hatefulle blikk. Heller ikke Agnes er seg selv, og nekter å høre på fornuft når ukjente krefter trekker henne oppover stretet. Når Krake-Maja kommer til gården i et hasteærend, er det ikke bare jentungen hun bekymrer seg for, men de små halmfigurene som dukker opp på mystisk vis. Ligger det trolldom i luften?
"Unna vei! Ser du ikke at stokken holder på å rase ned, jente?" Ragnhild knuget fingrene om jernhesten. Overalt luktet det sur aske, og når hun strakte ut hendene for å finne støtte, traff de ikke annet enn sprø skorper av forkullet tre. Det var som om gårdene var borte - ja, som om hele byen var forsvunnet mens hun satt i kjelleren og ventet på å dø. Hadde den brent ned, som et eneste stort jonsokbål? Tanken var uhyrlig, men slik måtte det være. |
|
JonsokdansNår skjebnen rister sin mektige hånd, byr livet på overraskende møter både for Sunniva, Ragnhild og Anders. Et slumrende vesen i skogen venter på byttet sitt, og for å redde et intetanende offer fra ondskapen må Krake-Maja kjempe - en kamp hun denne gangen ikke er sikker på å vinne.
Gaute lente seg utover rekkverket. "Se, Sunniva. Herfra er det utsikt over hele Besserud." Han pekte ivrig. "Der er det nye sauefjøset, og bak den skogkrullen rydder vi en ekstra åker til bygg. En dag blir alt dette Tores." "Jeg får slik hjemlengt," hvisket Sunniva. Hun hvilte haken i hendene og lukket øynene. Det grå tømmeret eimet av sol og kvae. Hadde ikke dånet fra Surka manglet, kunne hun ha vært hjemme. |
|
Sankt Antonius' ildEt ukjent skip nærmer seg Nidaros. Samtidig må Krake-Maja ut i et nattlig sykebesøk. Synet som møter legekona fyller henne med gru. Kvinnene i skomakergården hjelper de rammede, og mortensmesse nærmer seg ubønnhørlig - dagen da Sunnivas rugkaker skal fortæres. Noen har alt fått prøvesmake, andre stjeler seg til en bit, lykkelig uvitende om at straffen blir verre enn de kunne forestille seg ...
"Hildegunn?" Sunnivas rop ble kastet tilbake fra husveggene. Kunne hele huslyden ha reist til Oslo? "Er noen hjemme?" Pusten hennes gikk i engstelige hiv. Lå Hildegunn syk og alene der inne? Hun bråsnudde på hodet da ei skjære skrek hest. Den slo seg ned i toppen av ei bjørk og ble sittende og stirre ondt på henne med svarte øyne. Uhyggen krøp nedover ryggen hennes idet hun satte foten på trammen. Fortsatt hørtes ikke en lyd innefra. Noe måtte være galt. Fryktelig galt. |
|
BudbringerenEtter den stormfulle reisen over havet, kastes Anders på ny ut i en virvel av farefulle hendelser. Et hemmelig oppdrag setter ham i livsfare, og en ung pilegrim møter en blodig død. Langs veien til Oslo dukker det opp uhyggelige spor etter mannedauden - langt borte fra skomakergården, der julen og Ragnhilds festermål står for døren.
Anders bøyde nakken bakover. Skimtet han ikke et tårn der oppe? En vantro latter rant over leppene. Hadde ikke hesten stanset, ville han ha ridd rett i kirkeveggen! Han rev av seg votten og famlet seg frem til dørkarmen. Hvordan kunne kirketrappen være nedsnødd i julen? Skulle det ikke alt ha vært messe? Brått danset synet av knoklene i benken for øynene hans. "Tok sotten hele bygda?" hvisket han. "Har ingen vært her siden mannedauden?" |
|
Veien møtesKolbein veidemann trosser uværet og reiser til byen for å selge skinn. Svale, unggutten med det underlige utseendet, haster av gårde for å kjøpe en gave. To fremmede treffes i sjenkestua på torget, samtidig som Sunniva og Ragnhild er ute og finner tøy til en brudekjole. Ingen vet at kjærlighet og en skinnende mynt vil få veiene deres til å møtes ...
"Hører du ikke hvem det er?" Ragnhild sto og trippet. "Nei," hvisket Sunniva, men uhyggen bredte seg i hver trevl av kroppen. Den slanke skikkelsen, gropen i kinnet og håret stemte, men den stolte holdningen og de prektige klærne tilhørte en fremmed. "Mannen der borte må være en geistlig". "Selv om jeg er blind, vet jeg at hørselen min ikke lyver," sa Ragnhild fast, løftet hånden og vinket. |
|
Dødelig paktI Miklagard venter Sunniva spent på å få småfolk i stua. Hun vet ingenting om den hemmelige pakten som forsegles i prestegården, til glede for noen, men til gremmelse for andre. En forsmådd kvinne ønsker å ha et ord med i laget, og skaffer seg en mektig forbundsfelle. De skyr intet middel for å tvinge sin vilje igjennom - ikke engang drap.
På ny strakte sira Hongeir seg etter pennen. Det var en gåsefjær - fra den venstre vinge, så den skulle bøye seg riktig i hånden. "Ja, du Gaute," humret han, tilfreds med at løsningen på den gamle saken ble enklere enn han først hadde trodd. Nå gjensto bare det avgjørende brevet til rådmannen. Tanken på den urørte kvinnen og det hvite brødet som ventet ham nedenunder, fikk ham til å sette opp farten. Bare noen få ord igjen å skrive! |
|
HildringstimenMånen titter frem idet Ragnhilds kamp for seg og barnet går mot slutten. Kanskje er det et godt tegn?
Mange dagsmarsjer unna møter Marte en gammel kjenning. Samtidig blir Sunniva tvunget til å ta en smertefull avskjed. Når det nærmer seg korsmesse, må en kvinne bøte med livet for en gammel synd, mens en annen opplever sitt livs hildringstime. Den lange ferden gled forbi bak øynene hennes. Etter å ha forlatt Oslo, hadde de trasket gjennom kjente områder, svettet i de seige motene og frosset der det gikk lett utover. I går kveld hadde landskapet flatet ut. Nå var det gold myr så langt øyet rakk. Ikke som i Surkadal, tenkte hun med et stikk av savn - hjemtraktene med de dype skogene, abbortjernene og den blanke elva. Hun løftet haken. De skulle nok venne seg til det. Så lenge de hadde hverandre. |
|
Bøddelens arvSunniva og Anders drar ut på leting, men i stedet for å finne den de håper, blir de skremt av folkesnakk om skrømt og ukjente barnelik. Mot kvelden kommer de frem til en tom gård og en fersk grav i skogbrynet. På samme tid tvinger et uventet besøk Svein til å tenke nytt om livet sitt.
Det glimtet i knivbladet da det fløy gjennom luften. Så ble smågutten truffet av en rød sprut fra killingens strupe. "Åssen kan du gjøra no' sånt rett for øya på ungen?" freste Ester. Mestermannen skrittet i retning av porten. "Gutten får pent venne seg tel å se blod," spyttet han tilbake over skulderen. "Sånn forberedte far min meg på bøddelvirket, og sånn vil jeg gjøra det med sønn' min. |
|
Ved kongens bordNår alle er samlet på Elvestad, blåser det opp til en forrykende snøstorm. Kolbein kommer til gårds med en halvt ihjelfrossen fremling, og idet julefreden skal til å senke seg, krysser et gravfølge tunet. Samtidig får Agnes et uhyggelig syn. Sunnivas høytid blir ganske annerledes enn hun hadde tenkt seg. Hun får nemlig sitte ved Kongens bord.
Sunniva stirret rett inn i øynene til en festkledd kvinne. Kjolen den fremmede bar, liknet på en prikk hennes egen! Hun skyndte seg å neie. Den andre neide samtidig. Sunniva tok et vantro skritt tilbake. Det samme gjorde kvinnen. "Men det er jo meg!" utbrøt Sunniva, og et gjenkjennende smil lyste opp ansiktet foran henne. Anders humret. "Det kalles et helspeil, og er så klart at en nesten skulle tro det fantes to av deg." |
|
Barn til lånsSunniva mistenker at Gaute taler sant om Tore, men orker hun å oppfylle det nådeløse kravet hans? Samtidig søker Agnes hjelp i trolldomsurter for å bli svanger, og prøver å kontakte den døde legekvinnen. Om morgenen står det en kurv på trammen – en gudegave, eller en forbannelse? På Elvestad frykter Ragnhild for sønnens liv. På hvert sitt vis kjemper kvinnene for barna som de bare har til låns.
«Hadde vi ikke noe å vise Sunniva, Tore?» Det glimtet listig i Gautes blikk. «Hjertemerket ditt.» Småen vred seg sjenert. «Jeg vil ikke kle av meg,» hvisket han. «Hva sa du?» Den truende tonen jagde tårene opp i Tores øyne. Sunniva bøyde seg fort. «Du behøver da ikke det, Tore. Jeg kan bare ta en kikk oppunder trøyeermet ditt. Hvis jeg får lov, da.» |
|
Troll i ordMangt og mye endres idet høsten ubønnhørlig glir over i vinter. Anders søker Kolbeins råd, men veidemannen får selv en ubehagelig overraskelse. Under storgildet på Elvestad blir Agnes minnet om en advarsel hun ga Sunniva for lenge siden. Nå frykter hun at det er i ferd med å gå troll i ord. Ragnhild bekymrer seg også for søsteren, uvitende om at hun snart vil ha noe helt annet å tenke på ...
"Store-Jon kravlet seg møysommelig opp på albuene. Han var fanget, jaggu var han det, like sikkert som om huldra skulle ha tatt ham i haug. "Frels meg, Herre!" hvisket han, spyttet i håndflatene og fattet om den nærmeste stokken. Det var nå det gjaldt, nå skulle styrken hans for alvor settes på prøve. Et knurr startet dypt i magen. Så la han kreftene til i et trolltak så voldsomt at det kruspet i sener og bein." |
|
VettenattSunniva plages av tunge tanker. Når kommer Gaute på besøk neste gang, og hvordan vil lunet hans være? Samtidig står julen for døren, og noen hver bærer på hemmeligheter – som store-Jon og Kolbein, og Anders og datteren hans. Carmen har også sitt å skjule, og når den trolske vettenatten er over, er det bare hun som vet at den har endret alt.
"Anders ble møtt av lysskjæret fra den knitrende julelogen på Elvestad. Han tøylet hesten så brått at den slo med fremhovene i lufta. Hva slags underlige lyder var det som kom fra stua? Han undertrykte den hivende pusten for å høre bedre. Jo, det var klapping, og noen som sang. Uhyggen blåste ham i nakken. Hadde huslyden gått til ro og overlatt stua til tusser og juleskrømt?" | 
| FaktaUtgitt: 6. februar 2012
ISBN: 9788202371951 Språk/målform: Bokmål Innbinding: Heftet Nummer i serien: 20 Antall sider: 253 Forlag: Cappelen Damm |
Mot ukjent land
Idet en kogge stevner ut Bjorvika for fulle seil, står Sunniva knust tilbake. To menn møtes i et ujevnt basketak oppe i byen. Samtidig får Agnes et urovekkende varsel hun ikke greier å tyde. Sommeren glir ubønnhørlig over i høst, og et forrykende uvær slår kornet til bakken. Midt ute på storhavet kaster stormen seg over et skip ...
Han bøyde seg lenger ut idet en sprut av kald sjøsprøyt slo innover dekket. Noe hadde hektet seg fast i de ru skipsplankene midtveis mellom relingen og vannmassene, et lite stykke tøy? Det var noe annet der også: en tust hår, lyst som Sunnivas lokker. For sitt indre blikk så han Rosa miste dukken sin, det kjæreste hun eide. I et fortvilt forsøk på å redde den, måtte hun ha lent seg utover – for langt. Og så ... | 
| Fakta
Forventes utgitt:
30. mars 2012 ISBN: 9788202371968 Språk/målform: Bokmål Innbinding: Heftet Nummer i serien: 21 Antall sider: 253 Forlag: Cappelen Damm |
Bok 22 forventes i salg 29. mai 2012 .
Liv Karin Kirkebøen Almendingen
Liv Karin Kirkebøen Almendingen ble født i 1960 og vokste opp på Romerike, men det var kjærligheten til Sørkedalen og Nordmarka som ga henne inspirasjonen til å skrive Sagaen om Sunniva. Forfatteren er utdannet grafisk formgiver, men eventyrlysten førte henne, mannen og barna til en liten fruktgård i Spania, der de startet Den norske bokhandelen i Alfaz del Pi.
Sagaen om Sunniva er hennes debutserie, og hun har tidligere sagt at serien antagelig blir på 22 bøker.
Sagaen om Sunniva er hennes debutserie, og hun har tidligere sagt at serien antagelig blir på 22 bøker.
