Året er 1928. I den lille bygda Landvik er det førjulsvinter og barfrost, og fjorden er frosset til, slik at ungdommenkan more seg på isen. Maren er datter av handelsmann Thorvald Bredli, som eier og driver stedets eneste butikk. Kjøpmann Bredli er en velhavende mann, en av dem som betyr noe i bygda. For her er det et strengt skille mellom dem som har penger og betyr noe - og de andre.

Maren er 17 år denne vinteren. Hun er enebarn og farens øyensten, og det er hun som skal føre hans livsverk videre. Men det skal skje på farens premisser. Han venter at hun med tid og stunder vil finne en ektemann av sin egen stand, for han mener at penger og posisjon er viktigere enn kjærlighet.

En dag blir fattiggutten Trond Lia ansatt på lageret. Trond med de mørke silkekrøllene og de dypblå øynene ... Maren er fortapt, og gryende forelskelse går over til kjærlighet. Lite vet ungjenta hvilke skjebnesvangre konsekvenser dette forholdet skal få, både for hennes eget liv - og andres.

Marens verden er falt i grus, for faren nekter henne å møte Trond. Men Thorleif Høgås må hun gjerne treffe - kjøpmann Bredlis høyeste ønske er at det skal "bli noe" mellom de to. Han nærmest tvinger Maren til å omgås den kommende banksjefen, og hun våger ikke å nekte. Men en dag oppdager hun noe som gjør at hun må vekk - og en tidlig augustmorgen befinner hun seg på en gate i Oslo ...

Bygården lå som om den var utdødd. Maren slepte seg bort til porten. Innenfor var det en slags gang som åpnet seg mot en liten, firkantet plass. Hun gikk dit ut. På alle sider raget nabohusene opp. Det fantes ingen utsikt. Ikke et tre. Ingen frisk duft av salt sjø og tang. Men man så himmelen, og noen solstråler nådde så vidt ned i det lille gårdsrommet. Bildet av den blanke fjorden og de ruvende fjellene hjemme sto brått for henne. Hun kjente et stikk av lengsel i brystet.

Maren er glad hun er kommet vekk hjemmefra. Nå må hun passe på at ingen oppdager at hun er med barn. Hun innser at hybelvertinnen hennes, Helene Ludvigsen, før eller senere vil finne det ut, men skyver tanken fra seg. Helene oppdager ganske riktig graviditeten, men utfallet blir annerledes enn Maren hadde fryktet: Helene vil hjelpe henne. Hun har en løsning som virker genial i Marens ører, men prisen er høy - langt høyere enn Maren forstår.

Hun lente seg frem for å ta håndkleet, da det banket på døren. Før hun fikk sagt et ord gikk døren opp, og fru Ludvigsen kikket inn. Maren ble stående rett opp og ned på gulvet, splitter naken. Hun maktet ikke å røre seg.
Fru Ludvigsen ble stor i øynene. Munnen hennes åpnet seg, men det kom ikke en lyd over leppene hennes. Et langt øyeblikk ble de stående og stirre på hverandre, den ene like målløs som den andre.
- Du gode Gud, hvisket fru Ludvigsen. - Du er jo gravid!

Marens tilværelse er blitt en endeløs rekke av løgner og fortielser. Hun lyver for foreldrene, hun lyver for Thorleif - og hun lyver for Olaug, hennes eneste venninne i storbyen. Men skal hun få det livet hun ønsker seg, har hun ikke noe valg, hun må holde seg til avtalen med Helene.
Hun føder sin lille datter når det nye året ringes inn. Først da hun får den varme, lille barnekroppen i armene, går det opp for Maren hva hun har gjort.

Som en søvngjenger gikk Maren ut gjennom den store sykehusdøren, mens hun knuget Jenny inntil srg. Det første hun så, var Helenes svarte drosje. Med langsomme skritt begynte hun å gå mot bilen. Helene steg ut. Øynene hennes glitret, strålende og oppspilte.

Maren strever med livet sitt på ny hybel i Thorvald Meyersgate. Dagene er tunge, og nettene fulle av vonde tanker. Det eneste som gjør henne glad, er tanken på Thorleif og det vidunderlige livet de skal få sammen. Hun får høre at det er begynt en ny, ung dame i banken, som virker mer enn vanlig opptatt av Thorleif. Sjalusi og usikkerhet brenner i brystet.
En dag hun og Olaug går gjennom Slottsparken, får de se noe som ryster Maren helt inn i sjelen ...

Maren tittet ned i vognen. To store, mørke øyne kikket opp på henne. Barnet hadde røde roser i kinnene, og en mørk logg stakk frem under luekanten. Maren klarte ikke å dy seg, men trakk av seg vanten på den ene hånden og strøk den lille varsomt over kinnet. Berøringen brant mot fingrene hennes. Hun fikk et smil tilbake - et vidunderlig smil, som lyste opp det lille ansiktet og viste at hun hadde en liten tann nede.

Påskeferien står for døren, og endelig skal Maren hjem til Thorleif. Det blir mange hete favntak oppe i nyhuset, men Maren kan ikke slippe tankene på lille Jenny. En dag går hun tur opp til den gamle løa. Der skjer det noe som gir henne enda mer å tenke på.
I et selskap på Høgås får hun endelig møte den mye omtalte Lina - og får sjokk. For Thorleifs sekretær viser seg å være blendende vakker.

Maren snudde seg for å se etter Thorleif, og oppdaget at han sto i fortrolig samtale med en ung kvinne, som hun ikke kjente. Kvinnen lo mot Thorleif og la en hånd på jakkeermet hans. Det var en vakker kvinne - slank, høyreist og med en yppig barm, som hun fremhevet under en tynn, silkeaktig kjole i strålende rødt. Den satt som støpt på den perfekte kroppen hennes.
Lina, tenkte Maren.

Tilbake i Oslo kan ikke Maren slippe tanken på Thorleif og Lina. Hun strever for å tilgi, vel vitende om hvilke hemmeligheter hun selv bærer på. Hun leser dag og natt. Først når eksamen er overstått, kan hun reise hjem og gifte seg.

Da hun endelig er hjemme i bygda igjen, lar Maren seg rive med av bryllupsforberedelsene. Nettene med Thorleif gjør henne svimmel av lykke, og hun kan nesten ikke vente med å stå brud ...

Hun så på den blomstrende sommerenga, på blomstene som nikket så blidt i den lette brisen, og syntes aldri hun hadde sett noe vakrere. Hun følte seg midt i Paradisets hage. Lett til sinns ga hun seg til å plukke, og snart hadde hun en stor, fargerik sommerbukett i favnen. Nesten som en brudebukett, tenkte hun, og smilte.

Etter bryllupet drar Maren og Thorleif opp på hytta. Det blir en bryllupsreise hun aldri vil glemme, med varme, solblanke dager og hete netter. Allikevel blir hun ikke gravid.
Moren og svigermoren maser om barnebarn, og Thorleif ser av og til underlig på henne. Bedre blir det ikke når han må ta seg av problemer i banken i Kristiansund - der Lina arbeider ...

- Ser du stjerna der borte? Ho er di. Du får ho av meg.
- Kan du hent ho ned til meg? smilte Maren.
- Nei, men e lover deg at stjerna allveg vil sjå til deg. Det er lykkestjerna di.
- Takk, sa hun lavt. - E må finn ei til deg óg.
- Det treng du ikkje, sa han. - Du er lykkestjerna mi, Maren. E har fått alt e har ønska meg i deg.

Gradvis sniker det seg inn en liten misstemning mellom de to nygifte. Masingen om barnebarn vil ingen ende ta, og det går Maren på nervene, for hver gang temaet kommer opp, tenker hun på Jenny. Hun føler at Thorleif legger skylden på barnløsheten på henne. Han vet jo ikke at hun allerede har et barn ... Stadig støter hun på Trond, som jevnlig har ærend i bygda. Det vekker igjen minnene om Jenny til live, men verst er det at han ikke vil la henne være i fred.

- Kan e få ein dans med deg?
Det var Trond. Igjen denne uroen inni henne. Men hun nikket. - Ja, du får da det. De svingte seg ut i en sakte vals. Han snudde litt på hodet, og kinnet hans streifet hennes.
- Maren?
- Ja, hvisket hun, hjertet flagret i brystet på henne.
- E rår ikkje med det, Maren. E har forsøkt, men e rår ikkje med det.

Noe er forandret i forholdet mellom Thorleif og Maren, og det blir ikke bedre da det blir bestemt at Linas lille datter skal komme og bo på Høgås mens moren er et år i Oslo.
Arbeidet på den nye butikken går fremover. Maren er ivrig og står på både natt og dag. Hun kjenner seg sliten og trøtt, og med ett går det opp for henne hvorfor det er slik.

Maren lukket øynene, det hjalp på kvalmen. Etter en god natts søvn ville hun være i form igjen, men hun hadde ikke følt seg i god form på mange uker. Ikke siden ... Plutselig var det som om hjertet stoppet i brystet på henne, som om hele rommet ble opplyst, og hun så sannheten skrevet med ildskrift på veggen. Hun var med barn! Det fantes ikke snev av tvil i henne, hun visste at slik var det.

Våren kommer listende nedetter fjellsidene. Alt våkner til nytt liv, bare ikke Maren. Sorgen over barnet hun har mistet, har forfrosset sjelen hennes. Ikke engang Thorleifs trøst og kjærlighet når inn. Hun føler det som om hun aldri mer vil få en glad dag. Da skjer det igjen noe som forandrer hele livet hennes, på flere måter enn hun kan ane … 
 
– Helene, er det du?
Marens stemme bar nesten ikke, ordene ble mest som en hvisken, et pust mot den andres ansikt. Blikket ble dratt mot barnet som sto tett inntil den magre kvinnen. Forsiktig rakte Maren ut en hånd og strøk tilbake en mørk silkelokk som hadde forvillet seg ut under kysen.
To store, grågrønne øyne betraktet henne, men den lille piken trakk seg ikke unna.

Alt er tapt. Maren er avslørt som løgner, og ingenting kan lenger skjules. Nå må hun skape seg en ny tilværelse. Men først må hun fortelle foreldrene sannheten, og et oppgjør med Trond er uunngåelig. Hun vet at bygdefolket vil vende henne ryggen, og at all sympati vil bli Thorleif til del. Hennes eneste trøst er Oda, men også hun må få vite sannheten nå. Det faller Maren tungt for brystet, og hun er fristet til å skyve det fra seg – igjen. Da skjer det noe som gir dem alle noe helt annet å tenke på.
 
Da de hadde sunget den siste salmen, ga Maren Oda en liten dytt i ryggen. – No kan du legg på blomstran dine, sa hun lavt og så på den halvvisne buketten som tydelig lengtet etter vann.
Oda hoppet ned fra kirkebenken og gikk sakte fram til kisten. Det kom nok overraskende på mange. Noen hadde allerede reist seg, men satte seg stille ned igjen da den lille jenta i den blå kjolen gikk opp til alterringen.

Etter at Maren og Oda ble kastet ut fra Solbu, flytter Lina og vesle Mathilde inn. Høgåsfamilien ser fram til en storslagen forlovelsesfest for Thorleif og Lina, men folk i bygda har en annen oppfatning.
Livet som alenemor er ikke lett. Oda er Marens trøst og glede, og de får støtte fra alle på Lia – ikke minst Trond og Elise. Ikke mange vet at Maren venter barn igjen, men hun kan ikke holde det skjult for alltid …

– Unnskyld, sa hun og kikket opp. – E såg meg ikkje føre, e ...
Det var Thorleif hun hadde løpt på. Han tok tak om overarmene hennes og skjøv henne litt ut fra seg. Det dryppet fra håret hennes, og den tynne blusen klistret seg til kroppen. Et langt øyeblikk ble blikket hans hengende ved ansiktet hennes, så gled det nedover. Øynene hans lyste av vantro. – Du … du er barntung!

Maren blir ute av seg da hun finner Thorleif bevisstløs utenfor døren. Det får henne til å tenke nærmere gjennom forholdet til ham.
En natt kalles hun til Lia. Olaugs fødsel er i gang. Det blir en dramatisk kamp mot tap og død.
Det har begynt en ny mann i banken. Mot sin vilje kjenner Maren at følelsene hennes allikevel ikke er helt døde … 
 
– Som assisterende banksjef har du fått inngangsbillett til det øvre sjiktet av befolkningen, sa Maren. – Det er slik det fungerer her.
– Og det liker du tydeligvis ikke?
– E kan ikkje forstå at tittel eller pæng gjer nokon bér enn andre.
– Det har det aldri gjort heller, sa han rolig.
Maren snudde seg og så etter ham da han gikk videre. Det samme gjorde han, og hun forbannet seg selv. Rødmen brant i ansiktet.