Gudbrandsdalen, sommeren 1856

På fjellgården Heimsett vokser den atten år gamle Elen opp. Selv om familien lever under trange kår, smiler lykken til Elen. Men en dag avdekkes tragedien: Faren har satt seg i stor gjeld. Helt uventet tilbyr doktoren i bygda seg å redde familie gården fra tvangssalg. Han har kun ett krav - at han får Elen som brud.

"Tenk om de måtte selge gården! Elen bøyde seg over riva. Hvordan kunne hun stå her og tenke på Sigmund når det var slik fatt? At hun kunne la seg beruse av glede når tragedien lurte like rundt hjørnet! Hun blunket for å tvinge bort tårene som var i ferd med å fylle øynene. Hadde de ikke hatt nok ulykker på Heimsett?"

Gudbrandsdalen, 1856

Elen har flyttet til den storslagne Doktorgården, der Anker stolt viser henne frem som sin nye kone. Men Elen savner familien og det enkle livet på Heimsett, og hun er bekymret for pleiesøsteren Vera. Hvorfor føler Vera en så sterk dragning mot de vettløse fangene på Austledgården? Elen har smertelig fått erfare at det straffer seg å motsi doktoren. Og nå ser det ut til at søsteren hans kan bli en enda større utfordring.

"- Stå stille, gneldret Hildegard. Elens blikk gled over den vakre, himmelblå silkedamasken. Svigerinnen festet delene sammen med nåler. - Au! - Men du må da stå stille! Elen gløttet på svigerinnen. Stakk hun henne med vilje?"

Gudbrandsdalen, 1856

Vera har sluppet fri broren sin, Jonas fra Svartkjerra, og kona på Austledgården ble drept da han flyktet. Nå prøver Elen fortvilet å skjule at søsteren var der da det fatale skjedde. Lensmannen og doktoren innkaller til et bygdemøte, der det blir utlovet en dusør til den som fanger Jonas. Folk i bygda er livredde, for Jonas har drept før, men det er fortsatt ingen tegn til rømlingen.

"Dunket mot vinduet fikk Elen til å hyle. Hun løftet oljelampen så lyset bredte seg. Et skittent, uflidd mannsansikt presset seg mot vindusruten og stirret på henne. Hun hadde aldri sett dette mennesket, men hun visste likevel hvem det var, for øynene var ikke til å ta feil av. Det lyseblå blikket var akkurat likt Veras."

Jonas er skutt. Anker er ikke på Doktorgården, men Elen sørger for at den livsfarlige rømlingen blir holdt i live, og at han blir plassert på sykeværelset. Hun gjør det for Veras skyld, selv om hun vet at doktoren vil komme til å straffe henne. Elen har stadig det samme marerittet om søsteren, Solveig, som forsvant for ti år siden. Men en natt tar drømmen en ny vending.

"Elen lukket øynene og gispet, for hun så det! Søsterens fall. Kull om kull nedover. Det lyse håret, og den røde kransen av blod som bredte seg. Sakte løftet hun blikket og ble var skyggen. Hun var ikke alene. Hun krøp sammen bak rota mens skyggen vokste seg stor og farlig oppe på klippen. Noen sto der oppe og voktet."

Vera har innrømmet drapet på Karen Austled, og helt uventet blir Elen innkalt til forhør hos lensmannen. Skal hun tilstå at hun var til stede den skjebnesvangre kvelden? Men da risikerer hun selv å bli dømt for medvirkning, dessuten har hun lovet Anker å tie.

- Hun lyver! Peder Austled reiste seg. Den dirrende hånden pekte på Elen. - Vera Ådal hadde en medsammensvoren.
- Hvordan kan De påstå noe slikt, herr Austled, sa lensmannen med stødig stemme.
- Fordi det var spor etter dem i huset. Det var vått og sølet på den tida. Det regnet mye i september. Jeg fulgte sølesporene. Jeg sverger, lensmann Skårmo. De var to.

Vera er med barn, men nekter å oppgi hvem barnefaren er. Elen er bekymret for barnets fremtid, for hvem skal ta seg av det hvis Vera blir dømt for drapet på Karen Austled? På Forstergården merker Sigmund at han blir holdt under streng oppsikt av Jorid. Han har funnet sølvet som er gjemt unna på låven og er sikker på Øydis kjenner til kilden. Men Sigmund må bruke list, for sølvet er kanskje hans eneste sjanse - til å starte på nytt.

"Skatten! Sølvet som glitret i berget. Øydis hadde igjen lukket seg og nektet å si mer, enda han hadde lirket og bedt. Han skulle da få henne til å vise det. Hun skyldte ham det etter hendelsen i skogen, men han skulle ikke true. Det var bedre å lokke og liste. Hun hadde i alle fall snakket med ham. Kun noen korte ord, men det var en begynnelse."

Hadde hun dyttet Solveig utfor kanten av stupet? Sjokkert og ulykkelig over Veras anklage prøver Elen igjen mane frem minnene fra den dagen søsteren forsvant. I ren fortvilelse, og uten rådfre seg med Anker, lover hun ta seg av Veras ufædte barn. Men Anker blir rasende da han får vite det. Det hjelper heller ikke at Hildegard serverer doktoren utspekulerte løgner om Elen.

"- Har du hatt besæk i dag, Elen? Elen ristet på hodet. - Hildegard sier noe annet.
- Hvem skulle jeg ha hatt besøk av? Det mørke blikket til Anker, det som varslet fare, fanget hennes. Hun ble med ett på vakt. Noe var galt."

Gudbrandsdalen, 1857

Konflikten mellom Elen og svigerinnen tilspisser seg. Elen vet for mye, derfor planlegger Hildegard en tur til Harpejuvet. Det hele skal se ut som en ulykke Og akkurat da Hildegard tror at hun har alt under kontroll, får hun seg en ubehagelig overraskelse. Elen vil holde løftet om å ta til seg Veras barn. Men kommer doktoren til å la Elen få viljen sin?

"- Hun er et mirakel, Elen.
- Ja, Vera. Det er hun. Vera virket rolig og så nærmest lykkelig ut.
- Ser du at hun ligner meg? hvisket Vera.
- Hvem er han, Vera? Hvem er barnets far? Vera gløttet på henne, som om hun var usikker. Så tok hun et skritt mot gitteret, la munnen inntil og hvisket."

Elen og Anker får omsorgen for Veras barn. Men ikke lenge etter klarer søsteren å rømme fra kjelleren på lensmannsgården. Med Vera på frifot er ingen trygge, selv ikke barnet. En natt våkner Sigmund av at Forstergården står i flammer, og han ser sitt snitt til å stikke av. Øydis blir med ham, for Jorid er sporløst forsvunnet.

"Hver gang øynene lukket seg, så Sigmund det sprakende gnistregnet som lyste opp nattehimmelen. De hadde flyktet hals over hode. Himmelen hadde vært blodfarget av infernoet på Forstergården. Øydis fortvilte skrik satt fremdeles i ørene. Han hadde fryktet at hun ble vettløs den natten. Men når Sigmund nå tenkte tilbake, var han slett ikke sikker på om hun skrek av frykt eller glede."

Det er Krestaffer som har tatt Vesle-Anna, men han blånekter for å ha bortført Signys gutt også. Anker blir rasende fordi Elen blander seg i saken, og truer henne: Hvis hun ikke blir med barn i løpet av sommeren, vil han kaste henne ut. En dag Elen skal opp til setra, lar hun Øydis sitte på til Gudmundset. Sigmund blir overveldet av følelser da han får øye på Elen, men han våger ikke å gi seg til kjenne.

"Elen skulle komme tilbake! Han stanset og speilet seg i en vannpytt. Han så ut som en omstreifer, en fant. Han kunne kvitte seg med skjegget, han kunne vaske seg, og kanskje få stelt klærne. - Er du glad igjen nå? Sigmund rusket Øydis i håret og nikket. Tanken gjorde ham ør. Om Elen var tilbake om en uke, skulle han sørge for å møte henne."

Elen mistenker at noe grusomt skjedde med Vera i arresten og at Anker kan være innblandet. Kjærligheten mellom Elen og Sigmund er enda sterkere enn før, og hun sniker seg til lagunen for å møte ham. Men de lever farlig, for det er bare et tidsspørsmål før Anker får vite at rivalen hans er tilbake.

"Elen slo hånden for munnen for å holde tilbake gispet. Hjertet dundret i en slik fart at det var merkelig at Anker ikke våknet. Det føltes som om hele vognen ristet av den skremmende uroen. Trillene! Det måtte være Sigmund. Så han ikke at Anker satt ved hennes side? Han var da ikke så gal at han stanset henne i halvmørket?"

Elen overrasker Anker sammen med Veras søster. Men da den utspjåkete kvinnen i tillegg påstår å være Vesle-Annas verge, kaster Elen henne på dør. Sigmund ligger tynt an. Doktoren vil gjøre alt for å bli kvitt ham, og som medlem i formannskapet har han lensmannen i sin hule hånd. Liv og herr Jansens bryllup står for døren. Men idet kirkeklokkene ringer, mangler brudgommen 

"- Forbannet være menn, ropte Liv så det gjallet. Elen stirret storøyd på henne. Herr Jansen hadde sveket Liv, men istedenfor å ligge til sengs med klut på pannen og røde øyne, satt kvinnen der og forbannet ham.
- Sånn skal det være, Liv, sa Elen og ga venninnen en dult i siden. - Rop det en gang til."

Elen ser en skikkelse snike seg rundt på Doktorgården, og like
etter bryter det ut brann i grisehuset. Da lensmannen nekter å etterforske
saken, begynner den sterke maktalliansen mellom lensmannen og doktoren å slå sprekker. 
Til tross for at Elen er gravid, insisterer Anker på å ha elskerinnen boende på gården. Anker holder fortsatt Elen i sitt jerngrep. En kveld klarer hun likevel å lure seg unna ...
   
    – Ser du Nordstjerna, Elen? hvisket Sigmund. – Hver gang vi tviler, skal vi klamre oss til håpet om at den vil vise oss vei.
    Hun lente hodet mot brystet hans og hørte hjerteslagene. Det kriblet i magen.
    – Er det noen mulighet for at det er mitt? hørte hun ham hviske.
    Sakte nikket hun. Øynene deres møttes. Hans var også blanke.

Til Elens skrekk er Hildegard tilbake på Doktorgården. Men Hildegard får snart rede på Ankers usømmelige oppførsel, et svik svigerinnen simpelthen nekter å godta ...

Vera og Jørgen er snødd inne på fjellet, og de kjemper en håpløs kamp mot kulden. En natt blir Vera lokket ut i vintermørket.
   
– Det er noen som synger, hvisket Vera og løp til døren og trakk den opp. 
På den mørke himmelen funklet tusenvis av stjerner. Da hun bøyde nakken og kikket rett opp, stanset pusten. Hun falt på kne og foldet hendene mot himmelen. Det var en mening med at hun havnet hos Margit og Arnold, og at Herren sendte Jørgen til henne.