Det er olsok, og ved Mjøsa samles folk til fest. Anna er nitten år, vakker og sensuell, og når Nikolai byr henne opp til dans,
våkner lidenskapen. Gulvet skjelver, hjerter banker i takt, ilden brenner i bålet og blodet. Mange øyne følger den vakre taterjenta.
Planer er lagt, ikke alle er av de gode. Annas skjebne er lagt.
_______________________________________________________________________
Fakta om romanifolket:
Romanifolket forlot det nordvestlige India for ca.1000 år siden. Ulike vandringsruter førte over tid til forskjellig påvirkning og utvikling av deres egenart. Det er grunnen til at romanifolket ikke er en homogen gruppe, men har forskjellige språk/dialekter og varierende kulturuttrykk. Den første innvandrerbølgen kom til Norden for ca. 500 år siden. I Norge ble de kalt tatere. Nesten overalt er de blitt møtt med forfølgelse og undertrykkelse fra store deler av majoritetsbefolkningen. Til tider har mistenksomhet, hat, forakt og fordommer ført til bestialske overgrep, slik som i middelalderen, under 2. verdenskrig og etter. Dette stiller romanifolket i samme kategori som jødene. Romanifolket er verdens største etniske gruppe uten eget hjemland. De ble først anerkjent som nasjonal minoritet i 1998.
_______________________________________________________________________

Bakerst i hver bok er det trykket en tatersangtekst. De første 23 bøkene var det Lasse Johansen som sørget for tekstene.
Fra og med Flammedans nr.24 er det trykket tekster av Bussi Hilmar Karlsen Rosenberg.

Når første boka kom ut ble det også laget en filmtrailer, og den kan du se her.
Serien er skrevet av Jane Mysen og illustrert av Anders Kvåle Rue.

Flammedans er skrevet av Jane Mysen, vinner av Damms manuskonkurranse i 2004. Hun har tidligere utgitt to romanserier, og har skrevet mye for ukepressen. Jane er bosatt på Roa på Hadeland, med tre døtre og mange husdyr.

Jeg vokste opp på Harestua i en søskenflokk på fem. Det jeg husker best fra barndommen, var omgivelsen som kan sammenliknes med Astrid Lindgrens ”Barna i Bakkebygrenda”. Vi var mange barn i samme grend, og det skjedde alltid noe morsomt. Jeg elsket dyr og hadde kaniner, hunder og katter. Det er derfor vi har så mange dyr i dag, jeg tror det kan gi ungene mine noe uerstattelig i oppveksten. Med dyr følger ansvar, man lærer seg å gi, utvikler evnen til å føle kjærlighet.

Jeg har alltid vært glad i skolen, og mitt beste fag var norsk. I feriene syklet jeg ofte til skolen og kikket lengselsfullt inn gjennom vinduene. Jeg elsket gymtimene, og i fritiden fortsatte aktivitetene: håndball, orientering og skigåing. Da jeg var ferdig på ungdomsskolen, begynte jeg på handelsskolen. Først da forsto jeg hvorfor jeg var så glad i skolen. Savnet etter de gamle klassekameratene ble så stort at jeg sluttet etter tre måneder.

Etter en tid fikk jeg jobb på Postgirokontoret i Oslo, og jeg arbeidet i postverket i 11 år. Nye venner, nye omgivelser – det var en spennende tid.
Jeg har alltid likt å lese og skrive, og fra jeg lærte å lage ord ut av bokstaver, skrev jeg dagbøker. Mens andre stønnet over stiloppgavene, jublet jeg, og skrivebøkene var ikke tykke nok for alt jeg hadde å fortelle.
Det var livlig hjemme, men jeg stakk meg alltid vekk og leste alt fra Mikkjel Fønhus til Romantikk. Jeg leste overalt og var avhengig av å ha en bok i hendene. En gang jeg var hos bestemoren min, der var det ingenting å lese, da måtte jeg ty til telefonkatalogen! Da jeg var tretten, fikk jeg antatt min første novelle i Romantikk. Den gangen var det 50 kroner i honorar, og jeg holdt på å forgå av stolthet.